Makt og moral i media (E)

Skrive 21.06.2018.   

Ein grunnleggande føresetnad for å ha eit levande demokrati, er at vi har har ein fri og faktabasert debatt om politiske saker i det offentlege rom. Som samfunnsengasjert borgar har eg med sorg registrert at slik debatt har vore i tilbakegang i mange tiår her i landet.

Media spring meir og meir i flokk og er mest opptekne av kjendisar, det kortsiktige og i overflatisk sladder. Det sel best. Vi ser det ikkje minst i vårt mektigaste media, NRK.  

Granskingar har vist at rikspolitikarane hentar storparten av «kunnskapen» sin frå media. Dermed vert både grunnlaget for politikken og sjølve politikken meir og meir devaluert. Vi ser det same i dei fleste demokratiske land. Politikarforakta auka og demokratia er i krise.

Ein skulle tru at såpass grunnleggande og viktige problem ville vekke politisk debatt i riket. Men det skjer ikkje. Og når ein modig maur spelar inn problemstillinga i det offentlege rom, vert det musestille. Alle vet heilt tause: politikarar, media, kulturarbeidarar, intellektuelle og andre i «rikseliten».

Det var det som skjedde då Andreas Skartveit spela opp med ein sjeldan velskriven kronikk i avisa Brgens Tidende. 


... 


Translated to English, largely by Google Translate:  

A fundamental prerequisite for a living democracy is a free and fact-based debate about political matters in the public space. As a socially engaged citizen, I note with sadness that such debate has been declining for many decades in Norway.

The media runs more and more in packs and are mostly preoccupied with celebrities, short-term topics and superficial gossip. That sells better. We see it especially with Norway's most powerful media, NRK.  

Investigations have shown that national politicians get most of their "knowledge" from the media. Thus, both the basis for the policy and the policy itself become more and more devalued. We see the same in most democratic countries. Disdain for politicians has increased and democracy is in crisis.

One would think that such a fundamental and important problem would raise political debate in Norway. But it doesn't happen. And when a brave ant raises the issue in public space, there is silence. Everyone becomes completely silent: politicians, the media, cultural workers, intellectuals and others in the "national elite". 

That is what happened when Andreas Skartveit published a well-written chronicle in the newspaper Bergens Tidende. 



Populære innlegg fra denne bloggen

Forord (e)

Skrive 03.05.2019.     Kvifor vil ein beskjeden vestlending på 75 år og med kreftsjukdom skrive debattbok om samfunnsspørsmål? Først og fremst på grunn av eit sterkt samfunnsengasjement, og fordi eg har registrert at i dagens Norge er offentleg debatt og politikk blitt meir og meir einsretta, kunnskapsfattig og kortsiktig. Det gjev dårlege vilkår for god samfunnsutvikling.   I samfunnsdebatten er kunnskap eit av dei mest brukte honnørorda. Men dette er ein «liksom-kunnskap». Verkeleg kunnskap vert meir og meir mangelvare både i debatt og politikk. Faktabasert kunnskap basert på naturvitskap er nesten fråverande, og generell kunnskap er blitt sterkt devaluert. Årsakene til dette er mange. Det starta vel då marxist-leninistane herja som verst for nokre tiår sidan og etter kvart fekk stor makt i skuleverk, media, forlag og forvaltning. Ideologi fekk rang framfor vitskap og kunnskap for ein heil ungdomsgenerasjon. Skillet mellom å tru og å vite vart gradvis viska ut. Det meste vart rel
Les mer

Sentralstyring gjev sentralisering

Skrive 04.12.2018.    Blant demokratia er Norge det mest sentralstyrte landet i verda. Det burde gjeve grunnlag for offentleg debatt. Det skjer ikkje. Tvert imot, no får Oslomakta også hjelp frå Bergen. Dei siste vekene har det vore mykje stoff i BT knytt til distriktspolitikk, formyndarstaten, og om Oslo-makta i Høgsterett. Enorm maktkonsentrasjon i Oslo. Oslo-styringa, det som Sjur Holsen kalla oslofisering, har akselerert. Vi har eit sentralisert politisk styringssystem og vi har ein steinrik stat som stadig vert rikare. Kapitalen si gravitasjonskraft og påverknadskraft er enorm. Bedrifter og finansinstitusjonar strøymer til, statsbyråkratiet både aukar og får større makt og media vert meir oslofiserte. Vi har eit aukande tal av direktorat og organisasjonar - mellom anna LO og NHO - med hovudsete i Oslo og som ser landet og verda i eit Oslo-perspektiv. Som Gudmund Hernes har sagt det: «standplassen avgjør standpunktet». I sum gjev dette enorm maktkonsentrasjon i Oslo. Dette
Les mer

Intercityprosjektet – den største økonomiske skandalen i norgeshistoria?

Skrive 16.06.2020.    Riksmedia i Oslo har opp gjennom åra hatt mange kritiske oppslag om ulønsame og statssubsidierte vegprosjekt i distrikta. Når det derimot gjeld intercityprosjektet, er dei same media stort sett med i heiagjengen som vil ha dette gjennomført for einkvar pris, sjølv om det er enormt lite lønsamt og vil krevje rekordstore statssubsidiar.    Det underlege er at så godt som ingen stiller spørsmål ved om dette er ei fornuftig og lønsam investering ut frå normale kriterier. Men forklaringa er kanskje at det ikkje ligg føre tal om kostnad og nytte verken frå departement eller Jernbaneverket, berre propaganda om at lyntog er framtida. Det ligg likevel føre eitt tal: investeringa vert på vel 130 milliardar kroner, som truleg vert enno mykje høgare ut frå dei siste tal for kostnadsstigning for strekninga Son-Oslo. Ut frå dette og realistiske tal for reisande, vil vi fort kunne rekne ut at prosjektet er utanfor all fornuft. Eit overslag viser at dei årlege kostnadane – in
Les mer