Det bransjen snakker lite om   

Innlegg på Kraftforum 29.10.2014.   

..

Innhold:

• Dagens situasjon

• Hva har skjedd?

• Hvor mye koster det?

• Hvem skal betale regningen?

• Konsekvenser for eierne, kundene og samfunnet

• Hva bør skje framover?


..


Dagens situasjon

• Forbruket øker lite. Har kraftoverskudd.

• Likevel planlegges stor og dyr utbygging

• Mye av den nye kraften må brukes utenlands

• Oljenæringen og industrien vil ha mer strøm, men skal slippe å betale

• Den vanlige strømforbruker må ta regningen


..


Hva har skjedd?

• Fra «verdens beste kraftsystem» til et subsidie- og tapssluk.

• Har gravlagt markedssystemet. Store subsidier gir utbygging av dyr kraft som må eksporteres med tap.

• «Energi Norge» er styrt av «grønne» floskler.

• Hensynet til eierne, kundene og  samfunnsøkonomien forsvant
 

..


Hvor mye koster det?

• Vanskelig å finne fakta, analyser eller tall i offentlige kilder.

• Ifølge NVE skal det fra 2014 til 2023 investeres for 120 – 140 MRD kroner i strømnettet.

• SSB antar at vi skal bygge ut 13,2 TWh produksjon fram til 2020. Hva koster det? I størrelsesorden 50 MRD kroner?

• Hva vil «Smarte strømmålere» koste? Har sett anslag på 6 MRD kroner. Som kunde vet jeg ingenting.

 
..


Hvem skal betale regningen?

• I DN 1. okt. er det vist  hvordan regningen for nettinvesteringen på 120-140 MRD kroner skal fordeles:

• 88 % på kundene i distribusjonsnettet

• 9 % på produsentene

• 3 % på kunder i regional- og sentralnettet

• De subsidierte  kraftverkene skal betales  ved et påslag på  strømregningen.

• Gir ressurssløsing og urettferdig fordeling

• Grotesk forskjellbehandling av elbrukerne. Hva gjør bransjen med det?

• Et demokratisk problem.


…



Konsekvenser for eierne, kundene og samfunnet

• Eierne taper mest. Verdien av vår vannkraft er redusert med nær 100 MRD kroner.

• «Det er dumskap vi holder på med». Men noen protesterte.

• Kundene taper. Må betale mye av regningen for dumskapen.

• Kraftintensiv industri og oljeindustrien tjener stort på opplegget. Får mye, men betaler lite. «Norsk Industri» jubler.

• Samfunnet taper stort.  Samfunnsøkonomisk og miljømessig.

..


Hva bør bransjen gjøre?

• Innta en helt annen rolle:

• Slutte som «politiske værhaner»

• Skape verdier for eierne. Bunnlinjefokus!

• Forsvare kundene mot mishandling

• Holde styr på «Energi Norge»

• Gi saklige opplysninger i det offentlig rom, og delta i samfunnsdebatten.

• Pass på «de økonomiske grunnlover»

• Industrien må betale sin del!

• Krev likebehandling av elektrisiteten

• El er like miljøvennlig i stasjonært forbruk som i transportsektoren!

 

...


Informasjon: (...) Eg måtte overlate til AF å halde innlegget. Derfor er det på bokmål. (...) 

Populære innlegg fra denne bloggen

Forord (E)

Skrive 03.05.2019.        Kvifor vil ein beskjeden vestlending på 75 år og med kreftsjukdom skrive debattbok om samfunnsspørsmål? Først og fremst på grunn av eit sterkt samfunnsengasjement, og fordi eg har registrert at i dagens Norge er offentleg debatt og politikk blitt meir og meir einsretta, kunnskapsfattig og kortsiktig. Det gjev dårlege vilkår for god samfunnsutvikling.  I samfunnsdebatten er kunnskap eit av dei mest brukte honnørorda. Men dette er ein «liksom-kunnskap». Verkeleg kunnskap vert meir og meir mangelvare både i debatt og politikk. Faktabasert kunnskap basert på naturvitskap er nesten fråverande, og generell kunnskap er blitt sterkt devaluert. Årsakene til dette er mange. Det starta vel då marxist-leninistane herja som verst for nokre tiår sidan og etter kvart fekk stor makt i skuleverk, media, forlag og forvaltning. Ideologi fekk rang framfor vitskap og kunnskap for ein heil ungdomsgenerasjon. Skillet mellom å tru og å vite vart gradvis viska ...
Les mer

Demokrati, økonomi og solidaritet i unnabakke (E)

Skrive 07.10.2015.    I ein tv-diskusjon for få år sidan kom politisk redaktør i Aftenposten, Harald Stanghelle, med ein interessant uttale om den offentlege debatt her i landet. Vi manglar skikkeleg debatt om dei store sakene, sa han, vi har berre litt mumling.   Eg er einig med Stanghelle. Vi manglar eit fritt, sjølvransakande og sakleg offentleg ordskifte om dei store sakene og dei uheldige sider ved dagens Norge. Ein slik debatt er heilt vesentlege for å  ha eit verkeleg demokrati. Det kommunevalet og den valkampen som vi nettopp har lagt bak oss, er illustrerande. Det vi skulle velje var dei  som skulle styre kommunane våre dei neste fire åra. Likevel var det rikspolitikarane som dominerte debattane i dei store avisene og i radio og tv. Og det var riksmedia som bestemte kva for tema som skulle debatterast, og då valde dei tema som ga best underhaldning. Det verka som det var ei felles forståing mellom rikspolitikarane og riksmedia om å unngå viktige og vask...
Les mer

Om kvifor eg skriv i aviser – og bok

Skrive 06.12.2016.      (...) For om lag to veker sidan sende eg eit debattinnlegg til avisa. Eg argumenterte for å droppe bybane til Fyllingsdalen og satse på gode og raske bussar, slik «heile verda» no gjer. Sidan artikkelen ikkje har stått på trykk, reknar eg med at avisa ikkje vil ha den. Det har avisa sjølvsagt rett til.  Når eg skriv no er det (...) for å seie litt om kvifor eg syns det er leitt at avisa ser ut til å reagere negativt på kritikk av AP-byrådet I Bergen, og litt forsiktig kritikk av AP og av avisa. (...)  Saka er dessverre at i det norske samfunn i dag er det svært avgrensa ytringsfridom for den som ikkje er kjendis, leiar i ein organisasjon, politikar eller har kjenningar i ein redaksjon (...). Maktkritikk er blitt mangelvare. «Gravejournalistar» vert oppsagte over heile landet og dei sosiale skilnadane aukar, utan at årsakene til dette vert nok analysert. Meiningssensur er heller ikkje ukjent. Eg har (...) fått opplyst at (...)-avisene ikkj...
Les mer